Miljø og samfunnsoppdrag

Tromsø Havn skal legge til rette for maritim næringsutvikling og være en pådriver for det grønne maritime skiftet i nord. Gjennom dette skal vi leve opp til vår ambisiøse visjon; Creating the arctic future.

Samfunnsnytte

Tromsø Havn er et viktig verktøy for å stimulere til verdiskapning både i kommunen og i regionen. Det forventes at havnas investeringer skal bidra til positive ringvirkninger i form av økt omsetning og sysselsetting i det private næringslivet.

For å få en vurdering av samfunnsnytten til havna har BDO gjennomført en kartlegging av havnas økonomiske ringvirkninger. Analysen viser at betydningen av havnevirksomheten strekker seg langt ut over foretakets egen virksomhet og økonomi.

I 2022 bidro havneaktiviteten til en samlet:

Omsetning på 5,1 mrd.
Verdiskapning på 1,9 mrd.
Sysselsetting av nesten 1 900 personer

Hele ringvirkningsanalysen kan leses her.

BDO har tidligere gjort en ringvirkningsanalyse for år 2019. Tilsvarende tall viste da at havneaktiviteten bidro til en samlet:

Omsetning på 3,6 mrd.
Verdiskapning på nesten 1,5 mrd.
Sysselsetting av 1 349 personer

Analyse for 2019 kan leses her.

Sjøveien er miljøveien

Vårt viktigste miljø- og samfunnsbidrag er å tilrettelegge for sikker, bærekraftig og konkurransedyktig sjøtransport.

Å legge til rette for effektive og miljøvennlige logistikk- og transportløsninger er sentralt for å lykkes med å styrke sjøtransportens rammevilkår. Reduserte utslipp fra transportsektoren er avgjørende for å nå Norges klimamål. I dette er tiltak knyttet til maritim logistikk nødvendig for å oppnå målet om bærekraftige og miljøvennlige løsninger. Tromsø Havn har jobbet aktivt med dette i flere år og betydelige investeringer er gjennomført, iverksatt og planlagt.

Konkret var det viktig for Tromsø Havn å få den nye terminalen til Posten Bring etablert i Breivika. At Posten og Bring fikk samlokalisert terminalene sine har bidratt til mindre interntransport på Tromsøya og det er beregnet at årlig CO2 utslipp dermed reduseres med litt over 90 tonn. At Tromsø Havn har bygd en kai i tilknytning til logistikkterminalen bidrar til ytterligere redusert interntransport. Her anløper blant annet den faste godsruten mellom Tromsø, Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Effektiv godshåndtering i havnene er viktig for å styrke sjøtransportens konkurransekraft. Sentralt i Breivika bygger nå Tromsø Havn en ny kai med tilhørende ro-ro rampe kombinert med et kontainerområde. Basert på Kystverkets kalkulator viser våre beregninger at flytting av 9 000 trailere fra vei til sjø i godskorridoren Oslo-Tromsø vil ha en miljøbesparelse på 22 000 tonn CO2. Kontaineravsnittet som nå bygges i Breivika vil ha kapasitet til 4 ganger denne størrelsen.

I tillegg til at godsoverføring fra vei til sjø reduserer miljøskadelige utslipp er det viktig for å trygge veiene og redusere veislitasjen og vedlikeholdskostnadene.

Sjøveien er alltid åpen og grønn transport er blå!

Havna som en grønn energihub

I tillegg til å være et logistikk-knutepunkt skal vi bidra til å utvikle Tromsø til et energiknutepunkt. Sammen med Troms Kraft har vi etablert selskapet Fjuel som skal bidra til å elektrifisere havna. Vi har allerede noen anlegg på plass mens flere er under prosjektering. Målet er at i løpet av 2024 skal vi kunne tilby elektrisitet også til cruiseskip som legger til kai i sentrum av Tromsø.

Gjennom Fjuel har vi sikret strømkapasiteten til området rundt havneterminalen i sentrum. Forholdene ligger dermed godt til rette for å etablere Prostneset som energiknutepunkt.

Fremtidens havner er de som er gode på energi. Sammen med Fjuel vurderer vi også muligheten til å tilby andre grønne energiformer.

Energiforbruk på våre eiendommer

Ved utvikling av våre eiendommer fokuserer vi på energiforbruk. Havneterminalen i sentrum av Tromsø er et kollektivknutepunkt for reisende til og fra regionen. Både terminalbygget, tilhørende torg og kaistruktur varmes opp gjennom bruk av fjernvarme og sjøvann.

Sammen med ARC (Arctic Renewable Energy Centre) ved Uit-Norges Arktiske Universitet, ser vi på muligheter i havnen slik at solenergi kan brukes til å forsyne både bygg, kjøretøy og skip med elektrisitet.

Avfall

Tromsø Havn har hatt godkjente avfallsplaner siden 2005. Årlig leveres store mengder både fast og flytende avfall på våre kaier.

Sammen med Senter for Hav og Arktis samt andre aktører ser Tromsø Havn på muligheten for sirkulær behandling av bioavfall og marint plastavfall.

Et rent hav er viktig og i 2011 avsluttet Tromsø Havn det som frem til da var Norges største sjøbaserte miljøprosjekt, Rent Tromsøysund. Forurensede bunnsedimenter ble tatt og er lagret i lukkede cellepunkter som utgjør fundamentet for havneterminalen og kaistrukturen i sentrum av Tromsø.

Arkeologiske utgravninger på Grøtsund

Under utbyggingen av Grøtsund ble det foretatt arkeologiske utgravninger. Det er gjort spennende funn som vitner om et rikt liv på Tønsnes helt tilbake til 11 000 år f.Kr.